Hva er IMS?

IMS er betegnelsen for Intra Muskulær Stimulering. IMS er en mer vestlig orientert måte å bruke akupunkturnåling på enn den tradisjonelle kinesiske medisin. IMS er en metode for å diagnostisere og behandle kroniske smerter som har oppstått uten tegn på inflammasjon eller traume.

Symptomene kan være smertefull muskulatur, leddplager, og nedsatt fleksibilitet i bevegelsesapparatet.

Tilstander der IMS kan benyttes:

Hodepine
Nakkesmerter
Skuldersmerter
Albuesmerter (musearm, tennisalbue, golfalbue)
Korsryggsmerter
Hofteplager
Kneleddsmerter, «Runner`s knee», «Jumper`s knee»
Ankelsmerter
Plantarfacitt
Nevralgier, nummenhet og smerter i vev.

Det er ikke alltid årsaken til slike typer plager vises på røntgen, CT eller MR. Utøvere av IMS bruker derfor en egen diagnostisk metode og ulike tester for å avdekke tegn. Holdning og bevegelsesmønstre vurderes sammen med lokalisasjon av smertefulle områder. Behandleren ser etter forkortet/fortykket muskulatur og sener eller forandringer i hud.

Selve behandlingen utføres med sterile engangsnåler i området der plagen sitter og i områder langs ryggraden. Behandlingen kombineres gjerne med tradisjonell kinesisk akupunktur.

Akupunktur for Fibromyalgi

Akupunktur for fibromyalgi kan gi bedre livskvalitet. I denne artikkelen kan du lese om hvordan vi ser på fibromyalgi innen akupunkturen.

Hva er akupunktur?

Tradisjonell kinesisk medisin er en helhetlig tilnærming til å behandle menneskets helse. I det gamle Kina var den kinesiske legen ansatt av keiseren for å holde innbyggerne friske, og han fikk dermed ingen betaling dersom de ble syke. Fokuset var på å forebygge sykdom og raskt gi effektiv behandling hvis sykdom først hadde oppstått. Tradisjonell kinesisk medisin omfatter en rekke forskjellige medisinske behandlinger som har sitt opphav i Kina. Disse består av Akupunktur, Kinesiske Urter, Kostholds terapi, Qi-gong, Taijiquan og Tuinamassage. Akupunktur er en helhetlig behandlingsform innen Tradisjonell Kinesisk Medisin (TKM). Teorien er basert på prinsippene om Yin, Yang og Qi. Konseptet om Yin og Yang skiller seg sterkt ifra vestlige filosofiske ideer. Vestlig logikk er tradisjonelt sett basert på opposisjon fra motsetningsforhold, som er det grunnleggende premisset i Aristotelisk logikk. For eksempel kan ikke de to motsetningene ” bordet er firkantet” og ”bordet er ikke firkantet” samtidig være sanne. I Daoismen, som er en filosofisk retning i Kina, vil man ikke ta det som en sannhet at to motsetninger nødvendigvis betyr at de utelukker hverandre. Lao-tse hevdet at hovedprinsippet er ”det som virkelig er sant, synes paradoksalt”. Denne paradoksale logikken kom tidligst til uttrykk her i vesten gjennom den greske filosofen Heraklits (540-480 f.kr.). Han går ut ifra at konflikten og polariteten mellom motsetninger er grunnlag for alt eksisterende. Han formulerte ”vi stiger ned i den samme elv, og allikevel ikke i den samme, det er vi og det er ikke vi”.

Yin og Yang

Yin og Yang representerer motsetninger, men komplementære kvaliteter. Hver ting eller hvert fenomen kan være seg selv og sin motsetning. Yin har et frø av Yang, slik at Yin kan transformeres til Yang og omvendt. De er hele tiden i syklisk bevegelse, hvor den ene transformeres til den andre. For eksempel blir dag til natt og natt blir til dag. Yin representerer hvile, mørke, kulde, mens Yang står for aktivitet, lys og varme. Den ene er ikke bedre eller mer ønskelig enn den andre: de representerer to motpoler som utfyller og er gjensidig avhengig av hverandre. Dette gjelder også for menneskets helse. Hver del og struktur av menneskekroppen er dominert av Yin eller Yang, men kun i en relasjon. For eksempel er baksiden av kroppen Yang i forhold til fremsiden som er Yin. Den øvre delen av kroppen er mer Yang i relasjon til den nedre delen av kroppen. Den ytre delen av kroppen (hud, hår osv.) er Yang i forhold til de indre organene som er Yin. Yin og Yang blir ofte beskrevet metaforisk som Vann og Ild. Sykdom som har symptomer som svakhet, treghet, kulde og underaktivitet er Yin, mens sykdom manifestert som styrke, kraftfull bevegelse, hete og overaktivitet er Yang. Det er balansen mellom Yin og Yang som skal gi god helse.

Qi

I TKM er kropp og sjel en integrert enhet som består av meridianer (energibaner) og vitale organer. I dette systemet skal Qi, som er kroppens vitale energi, strømme fritt og harmonisk. TKM beskriver Qi som «den energi som er opphav til alt liv og all bevegelse». Det er en kraft som oppstår fra samspillet mellom Yin og Yang og den kan oppstå i alle mulige slags former.

Behandlingsprinsipp

TKM forsøker å kartlegge årsaksfaktorene som har bidratt til utviklingen av sykdommen. Videre settes en eller flere diagnoser ut ifra kinesisk medisin på grunnlag av det mønsteret man har funnet.

I akupunktur benyttes tynne sterile engangsnåler som settes i punkter på meridianene. Disse settes i huden på bakgrunn av TKM-diagnosen. Nålene beveger Qi og er med på å hjelpe kroppen tilbake til balanse når det har oppstått en ubalanse. For eksempel kan en ubalanse mellom hvile – aktivitet og varme – kulde føre til at Qi stopper opp eller kommer ut av kontroll. I tillegg kan feil kosthold, stress, ubearbeidede følelser og traumer påvirke den naturlige bevegelsen av Qi. Dette kan da gi sykdommer, psykiske lidelser og smerter. Dette betyr i praksis at nålene fjerner Qi stagnasjoner (blokkeringer), nærer og styrker når kroppen er i underskudd, eller fjerner og demper overskuddstilstander.

Hva er fibromyalgi?

Fibromyalgi sett fra vestlig medisin er en kronisk sykdom som består av en rekke symptomer. Disse inkluderer blant annet muskel- og skjelettsmerter, stivhet, ømme og såre punkter, lite energi og søvnforstyrrelser. Det er ingen laboratorietester tilgjengelig for å diagnostisere fibromyalgi. Derfor må legen stole på pasienthistorien og utføre kliniske undersøkelser hvor det inngår en nøyaktig eksaminering av ømme/såre punkter. Følgende kriterier må oppfylles for å få diagnosen fibromyalgi:

  • Spredt smerte over hele kroppen som har vart i minst 3 måneder.
  • Smerter eller ømhet i minst 11 av 18 spesifikke punkter ved berøring/trykk fordelt på minst 3 av kroppens 4 kvadranter (Norsk Helseinformatikk NHI 2012).

Det er ikke alle leger som er enige i disse kriteriene. Noen mener at retningslinjene er for rigide og at pasienten kan ha fibromyalgi selv om pasienten ikke oppfyller minstekravet til såre punkter. Det er også satt spørsmålstegn ved hvor reliable og valide ømme punkter er som et diagnostisk verktøy.

Daniel og Janice Wallace (all about Fibromyalgia 2002) summerer årsaksfaktorene til fibromyalgi slik:

  • Ukjent årsak: 40%
  • Skade/traume: 15%
  • Svakhet i kroppsmekanisme: 15%
  • Post-infeksjon: 10%
  • Emosjonelt stress: 10%
  • Sekundært til autoimun sykdom: 10%
  • Andre årsaker: 5%

Tradisjonell kinesisk medisin

Ut fra tradisjonell kinesisk medisin forklares patologien til fibromyalgi som en ubalanse i kroppens overskuddstilstand eller underskuddstilstand. Som oftest er det en kombinasjon av både overskudd og underskudd relatert til organer og meridianer.

De kjente TKM forfatterne Maciocia og Flaws/Sinneaou oppgir følgende hovedårsaker til sykdommen.

  • Invasjon av ytre patogen (sykdomsfremkallende) faktor
  • Spisevaner
  • Emosjonelt stress
  • For mye fysisk og mentalt arbeid

Invasjon av ytre patogen faktor

TKM teorien er opptatt av ytre patogene faktorer som er nært knyttet til været og sesongen. Disse er Vind, Kulde, Hete, Ild, Tørke og Fuktighet. Under normale omstendigheter vil ikke været ha noen patologisk effekt på kroppen fordi den beskytter seg selv mot ytre patogene faktorer. Været blir kun en årsak til sykdom når balansen mellom kroppen og miljøet kommer i ubalanse. For eksempel hvis det er voldsomt vær, hurtige værendringer (slik at kroppen ikke rekker å tilpasse seg) eller vær utenom sesongen (for kaldt på sommeren eller for varmt om vinteren).

Fuktighet er den vanligste ytre patogene faktoren i symptombildet til fibromyalgi. Den oppstår fra eksponering av fuktig vær, at man lever i et fuktig klima/miljø, fuktighet inne i huset, at personen sitter på fuktig gress, har på seg vått eller fuktig badetøy osv. Fuktigheten setter seg mellom hud og muskler og skaper en generell muskelsmerte og en følelse av tunghet i kroppen. I tillegg kan fuktighet gi murrende hodepine, nedsatt hukommelse, vansker med konsentrasjonen, og en følelse av svimmelhet.

Spisevaner

Hva vi spiser, hvordan vi spiser og når vi spiser påvirker oss. Gjennom kosten får vi energi til å utføre alt vi har satt oss for dagen, og derfor er kosthold en svært viktig del av kinesisk medisin. Dette er ingen nyhet for de fleste, i et samfunn hvor vi blir bombardert med kostholdsråd om hva som er riktig og sunn mat, og hva som er usunt å spise. Det som skiller kinesisk kostholdslære fra vestlig ernæringsfysiologi er at det blir lagt vekt på smak, temperatur, bevegelsesretning og virkningstendens på kropp og organer. I tillegg tilpasses maten utifra klima, årstid, alder, konstitusjon, ubalanser og sykdom. Mage og tarmsystemet er ut fra kinesisk medisin svært sensitivt i forhold til Fuktighet. Ekstreme mengder av fettet mat, stekt mat og melkeprodukter kan gi Fuktighet i kroppen. Samtidig kan et følsomt fordøyelsessystem som ikke fungerer optimalt skape Fuktighet. I tillegg til hva slags mat man spiser kan det at man spiser uregelmessig også være en viktig årsak til Fuktighet. Å spise uregelmessig betyr å hoppe over måltider, spise til ulike tider fra dag til dag, spise for fort, spise mens man jobber, spise sent på kvelden eller på natten osv. Denne fuktigheten vil kunne gi de samme symptomene som tidligere beskrevet: tunghetsfølelse i kroppen, tunghet i hodet, oppblåsthet, muskelverk og avføringsproblemer.

Emosjonelt stress

Vi er utstyrt med et bredt følelsesregister for å tolke situasjoner og menneskene rundt oss. Det å oppleve sorg og glede, stress og frustrasjon er en naturlig del av å være menneske. Normalt vil ikke emosjonene påvirke oss slik at vi blir syke. Det er derimot når intense emosjoner blir langvarige at de kan bli patologiske. Langvarig emosjonelt stress forårsaket av sinne, frustrasjon, skam, skyld, frykt, bekymring, tristhet eller sorg fører til at Qi stagnerer. Dette påvirker musklene, spesielt i nakke og skuldre, og fører til muskelverkingen en ser hos pasienter med fibromyalgi.

For mye fysisk og mentalt arbeid

I dag har mange lange arbeidsdager og et hektisk familieliv. Det kreves at en skal være effektiv på jobb, at barna skal følges opp og at vennskapsforhold og kjærlighetsliv skal pleies. Det er store forventninger fra mange hold og mange føler nok at døgnet har for få timer. Fra et kinesisk perspektiv vil for mye fysisk og mentalt arbeid kunne svekke de vitale organene på et energetisk plan. I TKM betyr dette at personen får et Yang-underskudd i kroppen. Yang representerer, som nevnt tidligere, aktivitet og varme. Symptomene kan da blant annet være at pasienten føler seg kald, sliten, trett og at han eller hun har lite energi.

Hvordan behandle fibromyalgi ut fra Tradisjonell Kinesisk Medisin?

Behandlingen starter med en grundig anamnese hvor både det psykiske og fysiske aspektet hos pasienten kartlegges. Videre tas puls- og tunge diagnostikk som er et verktøy i å få et helhetlig bilde av pasienten. Både tungen og pulsen forteller noe om hvordan kroppen har det innvendig. Basert på funn fra anamnese, puls og tunge settes en diagnose ut fra kinesisk medisin. Målet med diagnostiseringen er å finne årsaken til symptomene. Dette er viktig for å gi hver pasient en individuell tilpasset behandling, ettersom fibromyalgi kan ha forskjellige årsaker ut ifra TKM. Samtidig er det ofte ikke bare en årsaksfaktor, men flere faktorer som har vært avgjørende for at pasienten er der hvor hun eller han er i dag.

Det at fibromyalgi er en kronisk sykdom krever tålmodighet fra både pasient og akupunktør. Jo lengre en har hatt en sykdomstilstand jo lengre behandlingstid er nødvendig for en suksessfull terapi. Det er vanlig å sette opp ti behandlinger som et utgangspunkt for behandlingen, hvor pasienten i løpet av disse ti behandlingene skal føle en merkbar effekt (Mark Seem 2000).

I tillegg til å gi akupunkturbehandling får pasienten råd og veiledning om kosthold og trening for å lettere kunne mestre sin hverdag.

Forskning på området

Det har blitt utført en rekke studier på akupunktur og fibromyalgi med varierende kvalitet. Studiet fra Targino m.fl. (2008) har en annen vinkling enn mange andre studier som først og fremst måler effekten av akupunktur og sham-akupunktur (narre-akupunktur). I studiet A Randomized Controlled Trial of Acupuncture Added To Usual Treatment For Fibromyalgia var målet å evaluere akupunkturs virkning på fibromyalgi i kombinasjon med standardbehandling (antidepressiva og trening). Da fibromyalgi er en svært kompleks lidelse mener forskerne av studien at akupunktur bør testes som komplementærterapi, og ikke som isolert terapi. Slike forsøk har ikke blitt utført tidligere.

Metode: Studien inkluderte 58 kvinnelige pasienter i aldersgruppen 20-70, diagnostisert med fibromyalgi etter ACR-kriteriene. Andre inklusjonskriterier var smerteintensitet med minst 4 VAS-poeng (Visual analogue scale), samt bruk av antidepressiva i en smertedempende dose på mellom 12.5 og 75 mg/dag. Pasientene ble tilfeldig delt inn i to grupper. Den ene gruppen fikk ekte akupunktur i tillegg til standardbehandling, mens den andre kun fikk standardbehandling alene. Kvinnene i akupunkturgruppa fikk 20 behandlinger, to ganger ukentlig, med 20 minutters varighet. Standardbehandlingen for begge gruppene bestod av antidepressiva og muntlig instruering av øvelser for trening, utstrekning og avslapning. Effekten ble målt med VAS-testing, samt palpering av tender points og bruk av algometer. Livskvaliteten ble målt ved hjelp av SF36-spørreskjemaet. Disse målingene ble utført ved baseline, tre, seks, 12 og 24 måneder etter første evaluering.

Resultater: VAS-resultatene viste at akupunktur kombinert med standardbehandling ga bedre effekt enn bare standardbehandling (fem mot åtte poeng), men kun inntil tre måneder. Etter seks måneder viste palpering av ømme punkter og algometer redusert smerte, og general health-delen av SF-36 viste fortsatt bedring. Etter 12 måneder vedvarte effekten kun på SF- 36, og etter 24 måneder var det ingen signifikante forskjeller mellom gruppene.

Konklusjon: Akupunktur kan, i tillegg til standard behandling, være effektivt for smertereduksjon og livskvalitet, men kun i 3 måneder etter slutten av behandling. Det er behov for mer forskning på området.

Ønsker du å fordype deg mer i denne studien se:
http://www.medicaljournals.se/jrm/content/?doi=10.2340/16501977-0216&html=1

Referanser:
Akupunkturforeningen (2013) http://www.akupunktur.no/
Fromm, Erich (2003). Om Kjærlighet, J.W. Cappelens Forlag AS
Kaptchuk, T (2000). The web that has no weaver.2.utg. USA: McGraw-Hill
Maciocia, G (2008). The Practice of Chinese Medicine. 2. utg. London: Churchill Livingstone.
Seem, M (2000) Acupuncture Physical Medicine. Boulder: Blue Poppy Press.
Targino, RA m.fl. (2008). A Randomized Controlled Trial of Acupuncture Added to Usual Treatment for
Fibromyalgia. Journal of Rehabilitation Medicine, 40:582-588.
Østvang, E ( 2013). Bacheloroppgave: Akupunkturbehandling av fibromyalgi: teori og forskning.

Akupunktur og stress

Akupunktur for søvnplager - Akupunkturhuset Oslo

 

Fysiske og psykiske plager fra langvarig stress er et voksende problem i den vestlige verden. Mange mennesker oppsøker oss for hjelp til å lindre stress.

Det er normalt med opp til flere stressituasjoner hver dag. Kanskje står du opp litt for sent og har dårlig tid før du skal ut av huset om morgenen? Enkelte gruer seg til å prestere på jobb eller i en eksamenssituasjon. Andre irriterer seg over å havne i kø.

I de fleste industrialiserte land blir stadig flere mennesker sykemeldt på grunn av stressrelaterte symptomer.
Stress over lengre tid svekker både vår mentale- og fysiske helse.
Lytter vi ikke til signalene kan vi i ytterste konsekvens utvikle alvorlig sykdom og utmattelsessyndrom (ME).

Her er noen av de mest vanlige stressymptomene:

Fysiske symptomer:
hodepine
muskelsmerter
leddsmerter
indre uro og rastløshet
hjertebank
følelse av press i brystet
magesmerter og fordøyelsesproblemer
vekttap
forverring av en kronisk sykdom
hyppige infeksjoner
nedsatt libido og potens
manglende menstruasjon
nedsatt matlyst

Psykiske symptomer:
trøtthet/utmattelse
søvnløshet/dårlig søvn
manglende motivasjon
likeglad og uengasjert
konsentrasjonsproblemer
hukommelsesproblemer
irritabilitet og aggressivitet
Angst
depresjon
nedsatt prestasjonsevne
ubesluttsomhet
alkohol- /narkotikamisbruk

Hva skjer i kroppen når vi stresser?
Ved stress reagerer kroppen som om den blir utsatt for en fysisk trussel eller fare.

Når kroppen går i en slik alarmberedskap reagerer den likt på livsfarlige og mindre farlige situasjoner.
En stressende situasjon på jobben, en lang bilkø, eller en krangel med kjæresten gir den samme stressreaksjonen.

I steinalderen hadde mennesket mer bruk fysisk alarmberedskap enn vi kanskje har i dagens samfunn. Hvis man ble utsatt for en livsfarlig situasjon som f.eks i møtet med ville dyr. Dette kalles en «fright-fight-flight- respons».

Hva er»fight-flight responsen»?
Når «fright-fight-flight» responsen blir aktivert frigjøres hormoner som adrenalin, noradrenalin og kortisol til blodstrømmen. Dette fører til dramatiske forandringer i kroppen. Vi puster raskere, blodet sendes bort fra fordøyelsessystemet vårt og inn i musklene for å gjøre oss klare til å flykte eller slåss for livet. Pupillene våre utvides for å gjøre synet skarpere og sansene våre skjerpes slik at vi lettere kan oppdage fienden eller fiendens neste trekk.

Reaksjonsevnen vår blir raskere, smerteterskelen vår øker og immunforsvaret vårt mobiliseres i tilfelle skade skulle oppstå.
Vi er nå klare både fysisk og psykisk til å til å slåss eller flykte for livet.

Pusten vår blir raskere i stressende situasjoner. dette hjelper blodårene å trekke seg sammen for å øke blodtrykket. Dette kan medføre prikking i fingre og smerter i brystet.

Kroppens balanse forstyrres og naturlige prosesser og behov undertrykkes. Når vi utsettes for stress forstyrres kroppens balanse og mange viktige fysiske funksjoner blir nedprioritert. Hvis vi skal kjempe for livet, eller rømme fra en rasende løve trenger muskler i armer og bein mye blodtilførsel og energi.

Det betyr dermed ikke så mye hvordan fordøyelsen fungerer akkurat da. Dermed blir aktiviteten i magen og tarmsystemet nedprioritert. Menstruasjon og muskeltilheling nedprioriteres også når vi utsetter kroppen for skadelig stress over lengre tid.

Under kraftig stress merker vi ikke kroppens fysiske behov.
Det er ingen grunn til at kroppen skal sende signaler om at man er sulten, eller at man må på do hvis man skal flykte. Dermed spiser vi dårlig, å glemmer å gå på do.
Det er dermed heller ikke så rart at vi får problemer med å sove når vi er stresset. Dårlig søvn senker yteevnen vår i hverdagen både på jobb og privat.

Stress har også en negativ virkning på den delen av hjernen som har med innlærte ferdigheter og korttidshukommelsen å gjøre. Noen kan derfor oppleve at de blir klumsete og glemmer lett når de stresser. Vi får problemer med å konsentrere oss og blir mindre effektive.

Hvis man jobber under høyt press over lang tid undertrykkes kroppens fysiske behov og det er først når man slapper av at disse behovene melder seg igjen. Mange kan dermed oppleve sterk trøtthet, hodepine og migrene, muskel- og leddsmerter og andre kroppslige plager gir seg til kjenne når de har fri eller ferie.
Mange kan også oppleve positive effekter som å få matlysten tilbake.
Vårt biologiske arveanlegg har betydning for hvilke symptomene vi får.
Stress og utbrenthet viser seg på mange forskjellige måter.
Noen kan ha biologisk anlegg for angst og stress kan være med på å utløse angst og panikkangst. Andre kan ha anlegg for migrene og muskelspenninger og stress kan nettopp være med på å utløse dette.

Allerede eksisterende plager og kroniske sykdommer forverres ved stress.  Har man sukkersyke stiger behovet for insulin, har man psoriasis og lignende hudsykdommer kan disse forverres. Allergiske symptomer kan også bli mer uttalte og for eksempel øke risikoen for astmaanfall. Samtidig øker risikoen for at utvikle sykdommer som sukkersyke, høyt blodtrykk og depresjon.

Akupunktur kan heve toleransen for stress
I en ny undersøkelse utført på rotter ga man stressforebyggende behandling til rotter.

Forskerne brukte et punkt som kalles ST 36 (mage 36) i studien.
Undersøkelsen viste at de rottene som fikk akupunkturbehandling før de ble utsatt for en kronisk stressende situasjon IKKE fikk forhøyede nivåer av stresshormoner i kroppen.
Derimot fikk de rottene som ikke fikk akupunkturbehandling og de som fikk sham akupunktur(jukse akupunktur) høyere nivåer av ulike stressutløste hormoner i blodet.

Mange av dagens helseutfordringer relatert til kronisk stress er assosiert med konstant forhøyede nivåer av stresshormoner i kroppen. Slike forhøyede nivåer av stresshormon i kroppen kan gi mange ulike symptomer som kroppslige plager, depresjon, insomnia, og angst.

Hos de rottene som ble utsatt for stress, men fikk akupunkturbehandling først fant man de samme nivåene av stresshormoner som hos de dyrene som ikke ble utsatt for stress i det hele tatt.

Dette kan tyde på at Akupunktur kan være med på å heve toleransenivået for stress i kroppen vår! Det skal med andre ord mer til for at vi blir stresset.

Kilde: Ladan Eshkevari et.al, Acupuncture at ST36 prevents chronic stress-induced increases in neuropeptide Y in rat, Exp Biol Med (Maywood), January 2012 237: 18-23