Stress og utbrenthet
Stress og utbrenthet rammer stadig flere. Mange mennesker av begge kjønn kommer til oss for å få hjelp til å stresse ned, slappe av i stive og anspendte muskler, dempe indre uro og lade batteriene.
Stress kan påvirke oss både positivt og negativt. En positiv form er den typen vi opplever ved trening, vi blir fysisk og psykisk stimulert, skjerpet og klare til dyst. Langvarig stress er derimot negativt. Ved stress reagerer kroppen som om den blir utsatt for en fysisk trussel eller fare. Når kroppen går i en slik alarmberedskap reagerer den likt på livsfarlige og mindre farlige situasjoner. Når kroppen kommer i alarmberedskap av en presset situasjon på jobben, en lang bilkø, eller en krangel med kjæresten fører dette til slitasje over tid, og kan resultere i utmattelse
Akupunktur
For at du skal oppnå bedre helse nå og for fremtiden er det lurt å redusere stress du måtte ha i livet ditt. Forebygging er som kjent den beste medisin. Imidlertid har akupunktur også en rolle når plager har oppstått. Kinesisk medisin som akupunkturen er en del av, er fundert på den gyldne middelvei. Balanse mellom hvile og aktivitet (det kinesere kaller yin og yang) er sentralt. For å at våre pasienter skal oppnå denne balansen gir vi akupunktur der vi bruker ulike punkter, ettersom hva du ønsker hjelp med. I tillegg gir vi livsstilsråd og veiledning basert på oppdatert forskning og kinesisk medisin.
Vi har lang erfaring med lindring av stressrelaterte plager! Mange av våre pasienter opplever at de går herfra med en helt annen ro i kroppen og klarhet i hodet enn de hadde da de kom.
Fysisk alarmberedskap
I steinalderen hadde mennesket mer bruk for fysisk alarmberedskap enn vi har i dagens samfunn. Fysisk alarmbredskap eller «fight-fight responsen var livreddende i foreksempel møte med ville dyr.
Hva er»fight-flight responsen»?
Når «fright-fight-flight» responsen blir aktivert frigjøres hormoner som adrenalin, noradrenalin og kortisol til blodstrømmen. Dette fører til at vi puster raskere, blodet sendes bort fra fordøyelsessystemet vårt og inn i musklene for å gjøre oss klare til å flykte eller slåss for livet. Pupillene våre utvides for å gjøre synet skarpere og sansene våre skjerpes slik at vi lettere kan oppdage fienden eller fiendens neste trekk.
Symptomer på stress
Symptomene på stress kan arte seg på en rekke måter. Fysiske symptomer som blandt annet muskelsmerter, hodepine, svimmelhet, diare/forstoppelse , søvnproblemer eller tap av sexlyst er vanlig. I tillegg til de fysiske symptomene kan man plages med kognitive problemer som dårlig hukommelse, konsentrasjonsvansker. Endel mennesker oppgir at de har fokus på bekymringer/negativitet og kan ha vansker med å tenke klart. Emosjonelle symptomer som humørsvingninger, trang til å gråte, irritabilitet og kort lunte, samt en følelse av mangel på kontroll er gjerne også tegn på stress.
Har du en stresset livsstil vil allerede eksisterende plager og kroniske sykdommer forverres. Har du diabetes stiger behovet for insulin, har du psoriasis og lignende hudsykdommer kan disse blusse opp. Allergiske symptomer kan også bli mer uttalte og for eksempel øke risikoen for astmaanfall. Samtidig øker risikoen for at utvikle sykdommer som diabetes, høyt blodtrykk og depresjon.
Følger av langvarig stress
Det er greit å vite at kroppen er i stand til å håndtere et visst nivå av stress over tid. Imidlertid vil langvarig stimulering av kroppens kamprespons kunne føre til utmattelse. Dette skjer litt kort fortalt fordi binyrene (som er to kjertler som ligger oppå nyrene) skiller ut hormonene adrenalin, noradrenalin og kortisol. Hos de av oss som opplever at hjernen ikke klarer å regulere stresset selv, senkes produksjonen av kortisol. Dette er hjernens egen måte å beskytte seg mot skader fra forhøyet nivå av stresshormoner over tid. Imidlertid vil lavere produksjon av disse hormonene gir økt sensitivitet for stress og fører på sikt til tilleggsplager som blandt annet trøtthet. Hjerte og karsykdom er også linket til stress. http://forskning.no/content/stress-oker-risikoen-hjerte-og-karsykdom
